Sammendrag av livet mitt i Arizona

Jeg vet at det er mange som var veldig nyskjerrige på skolen min, byen, folkene osv. Så jeg tenkte å skrive et siste innlegg om dette.

Musikk:

Her hører ungdommer mest på Country og HipHop. Men mest på country. I løpet av de 6 ukene jeg har vært her har jeg også blitt helt country frelst! Haha, jeg elsker country ❤ Favorittsanger atm:

Hunter Hayes – Wanted

Billy Currington – Like My Dog

Chris Young – Tomorrow

Justin Bieber – That Should Be Me (Unnskyld Teresa og Marie, ja, det er en remix av JB og Rascall Flatts…)

Se hele spotify-countrylisten min her:
Country – USA ’12

Skolen:

Byen jeg bor i heter Gilbert. Her er det ca 209.000 innbyggere og over 7 forskjellige high schooler. Skolen jeg gikk på heter Williams Field High School og er vel den beste skolen i området. Den er «A-rated», som vil si at det er en 6er elev skole og det er den nyeste skolen (2007) så den er veldig vakker. Haha neida, men jo, den er fin. Jeg tror det er rundt 2000 elever på skolen min.

Hver time varer 50 min, vi begynner klokken 7:20 og slutter klokken 14:30. Mellom hver time har vi 5 min på å komme oss til neste time, og så har vi A-lunch og B-lunch alt etter hvilken time vi har som 4 time. Jeg har Engelsk, så jeg får B-lunch. Det er to forskjellige timeplaner. Kommer du for sent til timen (om så bare 3 sekunder etter at «final bell» har ringt) får du ikke komme inn i klassen. Da må du gå til Sweep. Dette er et IDIOTISK opplegg. I steden for at læreren bare skriver ned hvem som er kommet for seint slik som man gjør i Norge så må man gå til et kontor som for noen klasserom er på andre siden av campus, for å få et «Hall-pass» der det står at man er for sein. Dette gjør at man kommer 15 min for seint til klassen i steden for 2 min. Idiotisk sier jeg bare.

Det er ganske mange bygninger som ikke henger sammen. Ikke slik som i Norge. Bygg 100 (resepsjonen), bygg 200 (Engelsk-avdeling), bygg 300 (Matte-avdeling), bygg 400 (Medie-avdelingen) og bygg 500 (Science-avdelingen). Og så er det litt forskjellige andre uten navn som kantina, gymsalen, kor-bygget osv. I bygg 100 er det klasserom nr 100-199, bygg 200 er det rom 200-299 osv.  Så ganske enkelt å finne frem. Så har vi skolegården i midten av alle byggene.

Dette bildet er bare en bitteliten del av skolegården, men det er lisom de små røde takene med 4 bord under hvert tak. Og så har vi også bord inne i kantina. Jeg, Julia og Kirsten pleide å sitte på et bord under tak nr. 2 på bildet her!

Skolegården er i midten av alle bygningene og så ser man alle idrettsbanene til skolen til venstre. Tennis, baseball, softball, soccer, football, svømming osv.

Byen:

Jeg bor som sagt i Gilbert med 200.000 innbyggere. Det er ikke egentlig noe «sentrum» i byen, slik som ruten/langga er sentrum av Sandnes liksom. Om du søker på Gilbert på google så kommer det opp et bilde av en gammel gate som er som dratt ut av en 1950 Western film! Gaten finnes, jeg har vært i den, og den inneholder egentlig bare noen gamle restauranter osv. God mat! Ellers så skjer det egentlig ingenting i denne byen;p Det eneste som er å gjøre er å henge på senteret. SanTan Valley Mall er utekjøpesenteret i byen som ligger 20 min gåavstand fra huset mitt. Jeg gikk der i dag. Ellers så er Gilbert plassert i midten av alle de beste byene i Arizona! Rundt ligger Chandler, Tempe, Mesa og Queen Creek. Alt er så tett i dette området at man merker ikke når man har krysset grensen over til feks Chandler (3 min unna). I dag skal jeg på Chandler mall med en norsk jente som heter Juliane.

Ellers skjer det ikke mye i byen! Man kan kjøre rundt 30 min til Mesa der det er et badeland som heter SunSplash, men ellers er det ikke mye. Hver gang jeg sier at jeg er utvekslingsstudent får jeg kommentaer tilbake som «Why the heck did you choose the most boring place on earth, Gilbert?!» hahah 😀 Jeg liker senteret, da, det er nok for meg:D

For de som lurer på hvordan dagene mine så ut:
06:00 – Stå opp
06:47 – 2 min til å løpe til bussen
07:00 – Sitte og vente med Taylor i resepsjonen på skolen
07:20 – Skole
14:40 – Buss hjem
15:00 – Tusle rundt hjemme
19:00 – Ut og spise middag
22:00 – Sove

Folkene:

Menneskene her er utrolig hyggelige og utadvendte. Man holder bestandig oppe dørene for hverandre (selv om jeg går 10 meter unna ei dør, stopper de opp og holder den oppe), og om amerikanere liker noe/misliker noe så sier de ifra. På godt og vondt. Amerikanere har utrolig dårlig klesstil (de fleste), så jeg får hver eneste dag komplimenter for antrekkene mine. Det har til og med skjedd at folk jeg ikke kjenner i gangene mellom timene har stoppet meg og sakt at jeg hadde på meg en fin kjole, eller topp osv. Hyggelig! Har du fint hår får du vite det, er du fint sminket en dag får du vite det. Det er ikke slik som i Norge at om man ser en jente som er kjempe pen, eller en jente med fin rumpe så bare gir man henne et bitchy blikk av sjalusi. Her sier de faktisk i fra! «Holy cow, you’re beautiful!». Da jeg og Annabell var på fotballkampen kom det to jenter bort til oss og spurte om vi var søstre. Da vi sa nei, at vi var fra Norge og Tyskland så sa de: «Oh my gosh! You foreigners are soo beautiful! Here we are swetty and gross, and you stand there looking like angels» Hahaha, søtt!

Om jeg skal gå inn på den overfladiske delen av amerikanere så kan jeg si såpass at ordtaket om amerikanerne stemmer ganske godt. «Everyone is friendly, but no-one is your friend». Jeg vet ikke helt hvordan, men jeg merker på en måte at selv om de hele tiden spør om ting osv. så vet jeg at de ikke egentlig bryr seg. Man merker det på holdningen tror jeg… Selv om alle er supersnille, så når det kommer til det, så er ingen virkelig der for deg. Nå skal jeg selvfølgelig ikke dra alle amerikanere under en kam, men sånn generelt så kan jeg si at alle er vennlige men ingen er din venn. Noen av jentene begynte å gråte da jeg fortalte dem at jeg dro tilbake til Norge igjen, men jeg føler på meg at nå som jeg er ute av livene deres så tenker de liksom ikke mer på meg… Er ikke lett å forklare, men om dere kjenner amerikanere så tror jeg dere forstår.

Min beste venninne her nede har helt klart vært Annabell! Vi har tilbragt utallige timer sammen den siste måneden. Bodd sammen, vært sammen hver dag og vi har på en måte vært hverandres klippe når vertsforeldrene våre har vært sure. Vi har ligget ute i hagen og solt oss, vi har gått sammen til senteret på shopping, vi har vært i California sammen, vi har vært på fotballkamp sammen, vi har vært på baseballkamp sammen, vi har gått turer sammen. Vi har vært som søstre den siste måneden, og jeg savner så inderlig å ikke kunne gå 3 skritt for så å banke på døren hennes og spørre om vi skal finne på noe. Jeg savner Annabell.

De jentene jeg ble best kjent med på skolen er Julia, Kirsten, Alli og Taylor. Jeg spiste lunsj med Julia og Kirsten, Taylor hadde jeg Graphic Design sammen med så vi var alltid med hverandre der. En setning som beskriver henne bra (Som hu kan si om seg selv): «I’m frikin’ awesome, motherfucker!!» Det var den første setningen hun sa til meg. Haha, digger den selvgode jenta!

Alli & Kirsten – Julia (Halvt Norsk, Halvt Mexicansk) – og verdens kuleste Taylor

Maten:

Fritert, fett, smør, dressing, ost, jeg spyr. Haha, alt er usunt og fettete! Vertsfamilien spiser heldigvis for min del ute mye så der kan jeg bestille salater fri for dressing selv, men der er alt for mye usunn mat her. Jeg har faktisk ikke hatt brus en eneste gang her nede! Tror det har noe med at jeg har fått helt avsmak av det fordi folk drikker brus HELE tiden. Det står alltid cola på kjøkkenbenken, gulvet i gangen, 2 store xxxL begre i bilen, når vi spiser middag osv. Veldig mye brus her…
Så maten liker jeg best i Norge! Jeg lever for det meste på knekkebrød med ost på nå de siste dagene. Frokost, lunsj og av og til middag. Porsjonene er også gigantiske. Det verste er jo at all usunn mat er så latterlig billig! For 3 dollar (18 kr) får du på In-n-out Burger: 1 stor brus, cheeseburger med løkringer og pommes frites. What more to say?
Jeg har vent meg til å alltid se på barnemenyen her nede, fordi til og med de porsjonene er gigantiske. Haha. Min favoritt-rett må vel være Orange Chicken fra Panda Express! Herregud så godt det er! Fritert kylling i en deilig saus:

For de som lurer så har jeg fått flybillettene mine. Jeg drar fra Phoenix kl 6:45 på mandag da jeg flyr til Newark. I Newark har jeg 3 timer på meg til å skifte terminal, sjekke ut og sjekke inn igjen bagasjen(e) mine. Deretter flyr jeg til Køben, der har jeg også 3-4 timer før jeg flyr hjem til Stavanger! Lang tur, men såå verdt det!
Lander på sola 13:00 på tirsdag!! WIHO! SUPERSTOKA!! 😀