En siste update fra Norge!

Ja, da var jeg kommet meg til Oslo Airport Hotel. Sover her til kl 5 i natt når jeg skal ta flyet videre til New York!

Avskjeden på flyplassen var ekstremt trist. Jeg gråt og gråt fra det øyeblikket jeg satte min fot inn på Sola… Med meg på flyplassen var mamma, pappa, 3 søstre, 1 niese, mormor, morfar, farmor og 3 venninner! Men nå er endelig den verste delen av utveksling over, og jeg har endelig startet mitt livs reise.

 

Verdens beste venninner – Live, Malin, meg og Julie H.

 

 

Søstre – Amalie, meg, Carina, Charlotte og lille Ulrikke

 

 

 

Besteforeldre – Farmor, mormor, meg og morfar

 

 

Verdens beste foreldre – pappa, meg og mamma

Da var nok dette det siste dere hører fra meg i Norge, så blir neste innlegg i NEW YORK! Wiho!

Pakke, pakke, pakke

Dagen i dag har blitt tilbragt med min kjære bror og svigersøster, som jeg ikke får se igjen på ett år. I og med at de foreløpig bor i Danmark, måtte de komme hjem på besøk i helgen, en siste gang før jeg drar. Så i dag var siste gang jeg så dem dette året…

Tonje, Jan Thomas & Meg

Jeg driver også å pakker om dagen. Jeg drar til Oslo på torsdags kveld, og sover der til fredags morning da vi drar videre til New York!! De fant ikke fly til meg fra Stavanger på fredag, så derfor må jeg dra på torsdag.
Jeg har også et tips til alle dere andre utvekslingstudenter som sliter med å få plass til alt i kofferten!: Rull klærne sammen som små pølser og plasser dem fint oppå hverandre i kofferten! Tonje gjorde dette med mine klær i dag da vi pakket, og jeg fikk plass til så utrolig mye mer!

 

Nå gjenstår det bare en liten del av pakkingen, så er jeg klar til å dra!

4 days to make everything count before I’m gone

 

The first of many goodbyes

Sommerferien er her. Wow, dere aner ikke hvor lenge jeg har ventet på å kunne si at sommerferien 2012 er her… Sommerferie betyr avreise til USA. Sommerferie betyr uttalige farvel. Sommerferie betyr nye bekjentskaper på andre siden av jordkloden. Sommerferie… Jeg får to uker hjemme, to uker i Italia med verdens beste familie og så to uker hjemme igjen. Sommerferien 2012 har alltid vært så langt unna. Jeg har lenge drømt om denne ferien. Denne ukjente ferien der jeg skal pakke hele livet mitt ned i en koffert på 23 kg.
Tiden har snart kommet der jeg skal tilbringe min siste kveld hjemme med familien min på ett år. Der jeg skal jobbe siste gang på ett år. Der jeg skal grille en sen sommerkveld med mine beste venner en siste gang på ett år. Der jeg skal snu meg en siste gang mot familie og venner på flyplassen før jeg trer inn på flyet som skal ta meg tvers over hele jordkloden – bort fra alt kjent. Bort fra alt jeg elsker.

Det føles rart å ta farvel. Spesielt når den siste setningen er «Snakkes om ett år». Siste skoledag var i dag. For første gang i hele mitt liv kan jeg si at jeg kommer til å savne lærerne mine. Vi har vært heldige og fått noen helt fantastisk flinke og gode lærere som jeg i dag måtte ta farvel med.

Why can’t we get all the people together in the world that we really like and then just stay together? I guess that wouldn’t work. Someone would leave. Someone always leaves. Then we would have to say good-bye. I hate good-byes. I know what I need. I need more hellos.”

Neste uke har tiden kommet for å ta farvel med noen av vennene mine som drar på ferie. Selv om ett år er lang tid, og å være borte fra alt som er trygt og kjent i ett helt år på andre siden av jordkloden er vanskelig, vet vi innerst inne at dette året kommer til å gå så fort forbi.

Nå høres jeg sykt deppa ut, men jeg har fått inntrykk av at noen av dere tror at jeg ikke gruer meg til å reise. JA, jeg gruer meg! Jeg har bare ikke hatt lyst til å skrive så mye om det fordi jeg har prøvd å overbevise meg selv om at jeg ikke gruer meg til å forlate alle sammen ett år. Noen dager er jeg helt «Hva i alle dager driver jeg med?! Hva er poenget med å dra fra alt som er trygt, for å bo ALENE på andre siden av jorden?!». Mens andre dager ser jeg på nedtellingsappen hvert andre minutt, og klarer ikke stoppe å bable om USA. Dagene går opp og ned, men som regel tenker jeg at dette skal gå bra. Jeg har jo ventet på denne drømmen i flere år! Jeg kan da ikke grue meg til min største drøm!

43 days to make everything count before I’m gone

It is always sad when someone leaves home, unless they are simply going around the corner and will return in a few minutes with ice-cream sandwiches

I dag er det bare 79 dager til jeg drar. 79 dager, tenker dere, det er jo lenge. Men om man tenker på alt som skal skje i løpet av disse 79 dagene, alle planene jeg har som jeg må få gjort før jeg drar, så er det virkelig ikke lenge! Jeg skal på konsert, feire bursdager, spille paintball, dra til Oslo med en fantastisk venninne, dra på ferie til Italia, på sommerball, jobbejobbejobbe, dra til Oslo på ambassaden, ha hadetbra-party osv. Listen fortsetter og fortsetter.

 I am going away to an unknown country where I shall have no past and no name, and where I shall be born again with a new face and an untried heart.

Jeg merker at nå, når det bare er 20 skoledager igjen, begynner virkelig drømmen å bli virkelig. Jeg har snakket med noen folk som jeg skal være senior med på skolen min, og alt begynner å bli så virkelig. Drømmen som jeg har hatt i bakhodet nå i over 2 år skal endelig gå i oppfyllelse!

2 1/2 mnd – 11 uker – 79 dager.

Jeg har det bra for tiden. Denne helgen har jeg vært med mine beste venner fra gamleklassen på ungdomsskolen, og det har vært så fint! Nå merker jeg hvor mye jeg har savnet dem! Jeg kjenner også at det skal bli tungt å ta farvel med alle sammen om 79 dager. Familie og venner.

På torsdag kommer også min kjære bror og hans kjæreste hjem fra Los Angeles. Dere husker at jeg skrev et innlegg om da jeg var i USA? Ja, det er de jeg besøkte der som endelig flytter hjem! Etter 5 måneder. Så da blir det nok mye familietid også de neste dagene. Blir trist å dra fra hele familien min også. Alle søstrene mine som alltid støtter meg, verdens morsomste bror og de beste foreldrene man kan tenke seg! Håper de får komme på besøk til meg, da 🙂

Men tross alle jeg kommer til å savne, så gleder jeg meg så utrolig mye!! Dette blir en helt fantastisk og ikke minst annerledes opplevelse som jeg kommer til å huske resten av mitt liv. Jeg gleder meg ikke minst til å tilbringe mitt år i VARMEN. 364 soldager i året!

79 days to make everything count before I’m gone.