Bytter til Tumblr.com!

Jeg har fått flere forespørsler om å fortsette å blogge, men har bestemt meg for å la det ligge på hyllen en stund rett og slett fordi jeg ikke har noe å blogge om. Når jeg en dag i fremtiden skal ut å reise/oppleve verden og flytte rundt så kommer jeg nok til å gjenoppta bloggingen, men foreløpig har jeg ingenting spennende å skrive om. Jeg har fått mange mailer og kommentarer om at jeg har vært til veldig stor inspirasjon for andre, og jeg elsker å dele tanker med dere, så jeg tenkte å fortsette å poste i alle fall inspirasjonsbilder og kanskje noen innlegg her og der på tumblr.com. Brukeren min heter chocolovedreams.tumblr.com

chocolovedreams.tumblr.com

Jeg må bare få si TUSEN TAKK for all støtten og de oppmuntrende ordene jeg har fått fra dere gjennom det korte utvekslingsåret mitt. Støttende ord på de tunge dagene og glade ord på de bra dagene. Dere har virkelig fått meg til å bli mer reflektert over ting – gjennom kritiske kommentarer – og dere har hjulpet meg til å ta valg jeg aldri trodde jeg noensinne måtte ta.  Tusen millioner takk til dere som har sendt meg meldinger bare fordi dere visste at jeg hadde det vanskelig og til dere som fortalte meg at dere hadde sett så utrolig frem til å følge bloggen min gjennom mitt år i USA.
You are amazing!

chocolovedreams.tumblr.com

Da var dette mitt siste innlegg på denne bloggen, for en stund… Håper dere vil følge meg på min nye Tumblr side og andre plasser det er mulig!
Tumblr: chocolovedreams.tumblr.com
WeHeartIt: juliesviggum
Instagram: juliesviggum

Love – Julie Sørbø Sviggum 

The world only goes around by misunderstandings

Jeg tror jeg har gjort meg litt misforstått i det siste innlegget jeg skrev om utveksling. Jeg skrev om hvordan jeg vil anbefale folk å dra på utveksling ETTER videregående, istedenfor i 2.klasse. Jeg sier ikke at jeg fraråder unge å dra på utveksling på videregående, men jeg sier at jeg vil heller anbefale de å ta året etter man er ferdig på videregående.

Jeg fikk en kommentar her på bloggen der en jente sa at det var feil av meg å anbefale folk å ikke dra på utveksling av de grunner jeg ga, og at hele meningen ved å dra på utveksling er å lære å bli mer selvstendig, sette pris på det man har hjemme og bli mer voksen. Hun sa at det ikke var meningen at et utvekslingsår skulle være lett.

Først av alt må jeg bare få si at dette er min blogg, hvor jeg deler mine meninger. Det er greit at folk er uenige, men jeg kommer ikke til å endre mine meninger av den grunn.
Jeg mener at man er for unge å dra fra alt det trygge i hjemlandet sitt når man er 16 år. Jeg vet at man lærer utrolig mye på det, og for mange blir det “the year of their life”, men andre kan være utrolig uheldige. Jeg sier ikke at et utvekslingsår er lett, og jeg sier heller ikke at det skal være lett, men jeg sier at man ikke er voksne nok til å dra ett år til utlandet som 16åring. Jeg mener at man fremdeles har mye å lære, og at det man lærer gjennom et utvekslingsår kan man lære senere i livet også. Jeg fraråder ikke unge å dra på utveksling, men jeg forbereder dem på at det blir tøft, og det blir vanskelig, men selvfølgelig kan man klare det. Et utvekslingsår er et sjansespill, og av alle de “skrekkhistoriene” man hører om, kan det faktisk skje en selv. Nå snakker jeg ikke om flesteparten, men det skjer med noen. Noen kommer hjem og må gå til psykolog, sliter i flere år fremover osv. fordi de har opplevd de velkjente “skrekkhistoriene”. Jeg har ikke en av de verste skrekkhistoriene, men jeg har en historie selv som jeg forteller til dere. Jeg kjenner flere som har opplevd noen av de verste skrekkhistoriene og som sliter skikkelig her hjemme nå. De må bygge seg opp helt på nytt fordi de er så nedbrutt. Ikke fordi de var svake, men fordi de har gått gjennom så mye som en ungdom ikke skal være nødt til å gå gjennom. Jeg var også en av dem som tenkte – “åh, nei, det kommer aldri til å skje med MEG at jeg må dra hjem. Jeg kommer til å få det beste året i mitt liv.”. Men jo, det skjedde, og det er noe som kan skje hvem som helst. Man kan komme helt på skeie og dette er noe man lettere kan takle og prossesere senere i livet når man er mer moden og har opplevd mer.
Jeg gikk ned 8 kilo etter å ha vært nesten 2 måneder i USA. Det er ikke noe bra. Vertsforeldrene mine ville ikke kjøre meg rundt, så den ene gangen da jeg ikke rakk skolebussen hjem, fordi jeg måtte hente noen skolebøker og en timeplan etter skolen, måtte jeg bruke 50 minutter på å gå hjem i 45 grader og stekende sol med bare en halv vannflaske som boblet av varme. Jeg måtte gå til Walmart for å kjøpe skolesaker i 45 grader, som tok 30 min. And so it goes on. Dette er kanskje bare småting mener dere, men man kan bli utrolig utslitt. Jeg vet at om jeg hadde valgt et annet program der man bodde på skolen eller noe slikt, så hadde jeg mest sannsynlig fremdeles vært i USA. Men slik gikk det da ikke.

Venter man til etter videregående kan man bo i egen leilighet/hybel, man slipper å ha en organisasjon i hælene hele tiden, man kan velge når man vil få besøk eller dra hjem på besøk og man er friere til å velge hvor man vil bo. Jeg er helt enig i at man kan lære utrolig mye av et utvekslingsår. Selv lærte jeg ufattelig mye på bare 2 måneder. Men det er også det at det er et sjansespill, og er man en av de uheldige som taper spillet så kan ting gå ganske galt.
Jeg kjenner at jeg er helt ferdig meg USA og utveksling for denne gang. Selvfølgelig var det litt surt å gi opp drømmen så fort, men allikevel så føler jeg på en rar måte at det er ok. Det er ok å gi opp noen ganger, det er ok å komme hjem og leve livet videre i mer trygge omgivelser.

Som sagt så er dette bare mine meninger – og etter egne erfaringer så vil jeg anbefale folk å vente noen få år før de tar seg ut i verden på egenhånd.

One week later

❤ Tenkte bare å oppdatere litt om hvordan det er å være hjemme igjen.
Nå har jeg vært hjemme i en uke, og jeg har det helt fantastisk! Alle er veldig hyggelige og forståelsesfulle, og det virker ikke som om noen dømmer meg fordi jeg dro hjem fra USA. Jeg har fått truffet mesteparten av vennene mine igjen, og jeg må virkelig si at det er helt fantastisk! Jeg angrer virkelig ikke på at jeg dro hjem fra USA; jeg har det bedre nå en noengang.

Tantekos med verdens beste lille niese som akkurat ble 1 år!

❤ Jeg tror det er ett tema jeg vil ta opp her på bloggen. Dette er hovedsaklig til dere fremtidige utvekslingsstudenter som leser bloggen min. Jeg har selv vært i situasjonen der en bare vil bort fra alt det gamle «kjedelige». Åpne vingene og fly ut i verden for å oppleve nye ting, stifte nye vennskap og lære masse. Nå kommer jeg til å si noe jeg aldri i verden hadde trodd jeg noengang skulle si – Jeg skulle ha hørt på læreren min. Medielæreren min, Uta, sa til meg for ett år siden at det beste ville vært å dra på utveksling etter videregående fordi da er en voksnere, bedre til å ta valg og man er friere. Per dags dato kan jeg si meg helt enig i dette. Jeg husker hvor sint jeg ble hver gang noen foreslo at jeg heller skulle dra ut i verden etter videregående, og hvor klar jeg var for å komme meg bort. Det var kanskje det å dra på utveksling selv jeg trengte for å forstå?
Jeg har tidligere sakt at jeg ikke angrer på at jeg dro. Jeg lærte så ufattelig mye på de nesten to månedene, både om meg selv og om livet generelt. Men jeg er sikker på at jeg kunne ha lært disse tingene ved en senere anledning også. Om jeg hadde visst at jeg kom til å avbryte utvekslingsåret mitt så hadde jeg aldri dratt. Om jeg hadde visst at jeg måtte betale rundt 90.000 kroner for disse erfaringene, så hadde jeg stått over.

Jeg tror at man ærlig talt er alt for unge til å dra på utveksling som 16åringer. Ja, det finnes 16åringer som er veldig voksne, men jeg mener fremdeles at det er bedre å flytte til et fremmed land når man er over 18 år, kan bestemme mer selv og er mer selvstendige. Man kan da selv bestemme når man vil dra hjem på besøk/få besøk hjemmefra, man slipper å ha en organisasjon i hælene all the time og man kan bo i hybel for seg selv uten en vertsfamilies regler og vaner/uvaner.

❤ Jeg er en veldig rastløs person som liker seg godt hjemme, men som også liker å oppleve nye ting. Jeg kan godt bo en plass, men jeg vil reise og oppleve ting andre plasser i verden, så jeg er selvfølgelig allerede i gang med å bestemme meg for hva jeg vil studere etter videregående. USA var en liten oppvekker, og jeg begynte å innse at jeg muligens burde begynne å tenke bittelitt mer på fremtiden og hvor jeg vil i livet. Etter at uttalige lærere, venner og voksne mennesker har spurt meg i USA om hva jeg ville gjøre etter High School, forstod jeg at jeg må begynne å tenke litt på fremtiden min. Jeg går i 2.klasse og har under 2 år igjen før jeg står alene med føttene ute i den store verden hvor jeg skal bestemme meg for hva jeg vil gjøre med livet mitt.
Nå som denne drømmen er over har noen nye drømmer startet å vokse i hodet mitt. Her er noen tanker jeg har om hva jeg muligens vil gjøre etter videregående.

❤ Studere Grafisk Design på Griffith University i Australia. (Universitetet ligger ved denne stranden) ❤

❤ Reise jorden rundt ❤

❤ Studere Fashion in Paris ❤

❤ Så mange drømmer og en livstid til å oppfylle de på.

SNART I NORGE! ❤

I skrivende stundt sitter jeg på København flyplass og spiser mitt første Norske-ish måltid på over 6 uker. Deeeilig med brød som faktisk er laget av fullkorn og ost som faktisk er laget av melk. (Ja, jeg har sett flere reklamer i USA der det står: «Made of REAL milk!». Ikke all ost i USA er laget av melk skjønner dere…)

Flyturene gikk ganske greit! Mye bedre enn bort i alle fall. Jeg spiste mat, og kastet ikke opp – Check. Haha, neida. Men jo, den gikk ganske så fort. Først fløy jeg 5 timer fra Phoenix til Newark, og deretter 7 timer Newark til København. Så nå er det 3 timer igjen til flyet mitt fra København til Stavanger går! Herregud så mye jeg gleder meg til å lande på Norsk jord!

 

Jeg fikk forresten CDen med 5 av senior bildene mine som jeg hadde bestilt før jeg dro. Her er ett av bildene 🙂
Da får jeg tilbringe de neste timene på TaxFree’n. Snakkes i Norge folkens!!!

Sammendrag av livet mitt i Arizona

Jeg vet at det er mange som var veldig nyskjerrige på skolen min, byen, folkene osv. Så jeg tenkte å skrive et siste innlegg om dette.

Musikk:

Her hører ungdommer mest på Country og HipHop. Men mest på country. I løpet av de 6 ukene jeg har vært her har jeg også blitt helt country frelst! Haha, jeg elsker country ❤ Favorittsanger atm:

Hunter Hayes – Wanted

Billy Currington – Like My Dog

Chris Young – Tomorrow

Justin Bieber – That Should Be Me (Unnskyld Teresa og Marie, ja, det er en remix av JB og Rascall Flatts…)

Se hele spotify-countrylisten min her:
Country – USA ’12

Skolen:

Byen jeg bor i heter Gilbert. Her er det ca 209.000 innbyggere og over 7 forskjellige high schooler. Skolen jeg gikk på heter Williams Field High School og er vel den beste skolen i området. Den er «A-rated», som vil si at det er en 6er elev skole og det er den nyeste skolen (2007) så den er veldig vakker. Haha neida, men jo, den er fin. Jeg tror det er rundt 2000 elever på skolen min.

Hver time varer 50 min, vi begynner klokken 7:20 og slutter klokken 14:30. Mellom hver time har vi 5 min på å komme oss til neste time, og så har vi A-lunch og B-lunch alt etter hvilken time vi har som 4 time. Jeg har Engelsk, så jeg får B-lunch. Det er to forskjellige timeplaner. Kommer du for sent til timen (om så bare 3 sekunder etter at «final bell» har ringt) får du ikke komme inn i klassen. Da må du gå til Sweep. Dette er et IDIOTISK opplegg. I steden for at læreren bare skriver ned hvem som er kommet for seint slik som man gjør i Norge så må man gå til et kontor som for noen klasserom er på andre siden av campus, for å få et «Hall-pass» der det står at man er for sein. Dette gjør at man kommer 15 min for seint til klassen i steden for 2 min. Idiotisk sier jeg bare.

Det er ganske mange bygninger som ikke henger sammen. Ikke slik som i Norge. Bygg 100 (resepsjonen), bygg 200 (Engelsk-avdeling), bygg 300 (Matte-avdeling), bygg 400 (Medie-avdelingen) og bygg 500 (Science-avdelingen). Og så er det litt forskjellige andre uten navn som kantina, gymsalen, kor-bygget osv. I bygg 100 er det klasserom nr 100-199, bygg 200 er det rom 200-299 osv.  Så ganske enkelt å finne frem. Så har vi skolegården i midten av alle byggene.

Dette bildet er bare en bitteliten del av skolegården, men det er lisom de små røde takene med 4 bord under hvert tak. Og så har vi også bord inne i kantina. Jeg, Julia og Kirsten pleide å sitte på et bord under tak nr. 2 på bildet her!

Skolegården er i midten av alle bygningene og så ser man alle idrettsbanene til skolen til venstre. Tennis, baseball, softball, soccer, football, svømming osv.

Byen:

Jeg bor som sagt i Gilbert med 200.000 innbyggere. Det er ikke egentlig noe «sentrum» i byen, slik som ruten/langga er sentrum av Sandnes liksom. Om du søker på Gilbert på google så kommer det opp et bilde av en gammel gate som er som dratt ut av en 1950 Western film! Gaten finnes, jeg har vært i den, og den inneholder egentlig bare noen gamle restauranter osv. God mat! Ellers så skjer det egentlig ingenting i denne byen;p Det eneste som er å gjøre er å henge på senteret. SanTan Valley Mall er utekjøpesenteret i byen som ligger 20 min gåavstand fra huset mitt. Jeg gikk der i dag. Ellers så er Gilbert plassert i midten av alle de beste byene i Arizona! Rundt ligger Chandler, Tempe, Mesa og Queen Creek. Alt er så tett i dette området at man merker ikke når man har krysset grensen over til feks Chandler (3 min unna). I dag skal jeg på Chandler mall med en norsk jente som heter Juliane.

Ellers skjer det ikke mye i byen! Man kan kjøre rundt 30 min til Mesa der det er et badeland som heter SunSplash, men ellers er det ikke mye. Hver gang jeg sier at jeg er utvekslingsstudent får jeg kommentaer tilbake som «Why the heck did you choose the most boring place on earth, Gilbert?!» hahah 😀 Jeg liker senteret, da, det er nok for meg:D

For de som lurer på hvordan dagene mine så ut:
06:00 – Stå opp
06:47 – 2 min til å løpe til bussen
07:00 – Sitte og vente med Taylor i resepsjonen på skolen
07:20 – Skole
14:40 – Buss hjem
15:00 – Tusle rundt hjemme
19:00 – Ut og spise middag
22:00 – Sove

Folkene:

Menneskene her er utrolig hyggelige og utadvendte. Man holder bestandig oppe dørene for hverandre (selv om jeg går 10 meter unna ei dør, stopper de opp og holder den oppe), og om amerikanere liker noe/misliker noe så sier de ifra. På godt og vondt. Amerikanere har utrolig dårlig klesstil (de fleste), så jeg får hver eneste dag komplimenter for antrekkene mine. Det har til og med skjedd at folk jeg ikke kjenner i gangene mellom timene har stoppet meg og sakt at jeg hadde på meg en fin kjole, eller topp osv. Hyggelig! Har du fint hår får du vite det, er du fint sminket en dag får du vite det. Det er ikke slik som i Norge at om man ser en jente som er kjempe pen, eller en jente med fin rumpe så bare gir man henne et bitchy blikk av sjalusi. Her sier de faktisk i fra! «Holy cow, you’re beautiful!». Da jeg og Annabell var på fotballkampen kom det to jenter bort til oss og spurte om vi var søstre. Da vi sa nei, at vi var fra Norge og Tyskland så sa de: «Oh my gosh! You foreigners are soo beautiful! Here we are swetty and gross, and you stand there looking like angels» Hahaha, søtt!

Om jeg skal gå inn på den overfladiske delen av amerikanere så kan jeg si såpass at ordtaket om amerikanerne stemmer ganske godt. «Everyone is friendly, but no-one is your friend». Jeg vet ikke helt hvordan, men jeg merker på en måte at selv om de hele tiden spør om ting osv. så vet jeg at de ikke egentlig bryr seg. Man merker det på holdningen tror jeg… Selv om alle er supersnille, så når det kommer til det, så er ingen virkelig der for deg. Nå skal jeg selvfølgelig ikke dra alle amerikanere under en kam, men sånn generelt så kan jeg si at alle er vennlige men ingen er din venn. Noen av jentene begynte å gråte da jeg fortalte dem at jeg dro tilbake til Norge igjen, men jeg føler på meg at nå som jeg er ute av livene deres så tenker de liksom ikke mer på meg… Er ikke lett å forklare, men om dere kjenner amerikanere så tror jeg dere forstår.

Min beste venninne her nede har helt klart vært Annabell! Vi har tilbragt utallige timer sammen den siste måneden. Bodd sammen, vært sammen hver dag og vi har på en måte vært hverandres klippe når vertsforeldrene våre har vært sure. Vi har ligget ute i hagen og solt oss, vi har gått sammen til senteret på shopping, vi har vært i California sammen, vi har vært på fotballkamp sammen, vi har vært på baseballkamp sammen, vi har gått turer sammen. Vi har vært som søstre den siste måneden, og jeg savner så inderlig å ikke kunne gå 3 skritt for så å banke på døren hennes og spørre om vi skal finne på noe. Jeg savner Annabell.

De jentene jeg ble best kjent med på skolen er Julia, Kirsten, Alli og Taylor. Jeg spiste lunsj med Julia og Kirsten, Taylor hadde jeg Graphic Design sammen med så vi var alltid med hverandre der. En setning som beskriver henne bra (Som hu kan si om seg selv): «I’m frikin’ awesome, motherfucker!!» Det var den første setningen hun sa til meg. Haha, digger den selvgode jenta!

Alli & Kirsten – Julia (Halvt Norsk, Halvt Mexicansk) – og verdens kuleste Taylor

Maten:

Fritert, fett, smør, dressing, ost, jeg spyr. Haha, alt er usunt og fettete! Vertsfamilien spiser heldigvis for min del ute mye så der kan jeg bestille salater fri for dressing selv, men der er alt for mye usunn mat her. Jeg har faktisk ikke hatt brus en eneste gang her nede! Tror det har noe med at jeg har fått helt avsmak av det fordi folk drikker brus HELE tiden. Det står alltid cola på kjøkkenbenken, gulvet i gangen, 2 store xxxL begre i bilen, når vi spiser middag osv. Veldig mye brus her…
Så maten liker jeg best i Norge! Jeg lever for det meste på knekkebrød med ost på nå de siste dagene. Frokost, lunsj og av og til middag. Porsjonene er også gigantiske. Det verste er jo at all usunn mat er så latterlig billig! For 3 dollar (18 kr) får du på In-n-out Burger: 1 stor brus, cheeseburger med løkringer og pommes frites. What more to say?
Jeg har vent meg til å alltid se på barnemenyen her nede, fordi til og med de porsjonene er gigantiske. Haha. Min favoritt-rett må vel være Orange Chicken fra Panda Express! Herregud så godt det er! Fritert kylling i en deilig saus:

For de som lurer så har jeg fått flybillettene mine. Jeg drar fra Phoenix kl 6:45 på mandag da jeg flyr til Newark. I Newark har jeg 3 timer på meg til å skifte terminal, sjekke ut og sjekke inn igjen bagasjen(e) mine. Deretter flyr jeg til Køben, der har jeg også 3-4 timer før jeg flyr hjem til Stavanger! Lang tur, men såå verdt det!
Lander på sola 13:00 på tirsdag!! WIHO! SUPERSTOKA!! 😀