Første dag hos vertsfamilien

Da var kvelden her og første dag med den nye vertsfamilien er over. Det har vært en lang dag! Sto opp kl 3 i natt for å ta flyet til Phoenix, landet kl 9. Deretter hentet vertsmor, Cathy, og vertsniese, Daphne, meg på flyplassen. Vi fikk bare satt inn koffertene mine i gangen før jeg måtte skynde meg til skolen for å delta på et ‘pre orientation meeting’ der vi fikk omvisning på skolen.
Skal velge fag i morgen, og få ett nytt simkort med amerikansk nummer.

Det var en rar følelse å ankomme vertsfamilien i dag, jeg skal innrømme det. Mange småting som er helt nye for meg kan bli veldig overveldende. Småting som at Cathy insisterer på å kjøre meg til Walmart som ligger 20 min gåavstand unna. Småting som at selv om vi sitter på en restaurant med mange folk rundt oss så må vi holde hender, lukke øynene og be høyt før hvert måltid. Småting som at jeg, som egentlig ikke liker hunder serlig godt, har en liten pølsehund labbende etter meg hele dagen. Småting som utgjør en stor forskjell iløpet av en hel dag.

Disse småtingene kan få en til å føle seg ganske så alene på andre siden av jorden fra alt nært og kjært. Når Cathy ligger og sover på dagen mens jeg sitter alene på et rom som føles som fremmed for meg, mens jeg henger opp bilder av personer fra noe som føles som et annet liv på veggen. Bildene av familien min og vennenne mine som jeg savner så mye!

Jeg antar at det er dette som kalles for kultursjokk. Jeg har fått kultursjokk. Definisjonen på kultursjokk er at man føler seg som en fremmed.
I dag da jeg så meg i speilet på badet mitt så jeg utrolig nok en fremmed. Jeg følte ikke at det var meg som sto på den andre siden av speilet. En ganske så underlig fremmedfølelse. Håper den forsvinner ganske fort.